Digital Services Act («DSA») gjelder også for norske virksomheter – er dere forberedt?

Norske virksomheter som leverer slike formidlingstjenester til brukere i EU, er underlagt krav i DSA. Typiske eksempler på leverandører er: 

• Bredbånd- og internettleverandører som tilbyr nettilgang til privatpersoner og bedrifter  

• Innholdsleveringsnettverk (CDN) som lagrer og distribuerer nettinnhold for å redusere lastetid og avlaste servere  

• Skytjenesteleverandører som tilbyr lagring, databehandling og infrastruktur for bedrifter og privatpersoner  

• Digitale markedsplasser og app-butikker som tilrettelegger for kjøp og salg av varer og tjenester mellom brukere  

• Sosiale medier og diskusjonsplattformer som gir brukere mulighet til å dele og diskutere innhold. 

DSA har som mål å skape et tryggere og mer forutsigbart internett ved å stille krav til slike tjenestetilbydere om å motvirke ulovlig innhold og skadelig aktivitet på nett. Kravene består særlig i økt oversikt, kontroll og transparens om hvordan egne tjenester benyttes. De varierer etter type tjeneste, og øker i omfang jo større og mer innflytelsesrik tjenesteleverandøren er. 

For å avgjøre om din virksomhet omfattes av DSA, må det foretas en konkret vurdering av tjenestens tekniske funksjonalitet for å fastslå om den kvalifiserer som ren videreformidling, caching eller hosting. Alle relevante virksomheter er forpliktet til å vurdere dette selv, og med en ganske tung metodikk, kan dette by på vanskelige og komplekse vurderinger. 

Selv om DSA ikke har tredd i kraft i Norge enda, gjelder regelverket for norske virksomheter som tilbyr overnevnte tjenester til brukere i EU. Det forventes også at Norge implementerer denne forordningen som en del av forpliktelsene under EØS-avtalen. Når reglene blir en del av norsk lov vil kravene gjelde også for virksomheter som kun leverer slike tjenester til brukere i Norge.