Økonomiske støttetiltak som følge av koronaviruset

EØS-avtalen artikkel 61 forbyr i utgangspunktet iverksettelse av offentlige støttetiltak som ikke er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Forbudet har unntak blant annet for støttetiltak som har til formål å «bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser.»

Tilsvarende regler gjelder innenfor EU, og regelverket håndheves av EU-kommisjonen, som i dag godkjente danske støttetiltak allerede før det hadde gått et døgn etter at danske myndigheter notifiserte tiltak. Det danske støttetiltaket var til arrangører av større arrangementer som måtte avlyses som følge av danske smittespredningstiltak.

EU-kommisjonen vurderte det konkrete danske tiltaket i henhold til artikkel 107 (2) bokstav b) i TFEU som gjør det mulig å godkjenne statsstøttetiltak gitt av medlemsstater for å kompensere bestemte selskaper eller spesifikke sektorer for skader direkte forårsaket av eksepsjonelle hendelser. ESA har tilsvarende hjemmel i EØS-avtalen artikkel 61 (2) bokstav b.

Kommisjonens vurdering er at Covid-19-utbruddet kvalifiserer som en eksepsjonell hendelse, ettersom det er en ekstraordinær, uforutsigbar hendelse som har en betydelig økonomisk innvirkning. Det betyr at ulike nasjonal tiltak for å kompensere for de økonomiske skadene knyttet til utbruddet kan være i samsvar med EØS-avtalen. Tiltakene må inntil videre notifiseres, se likevel nedenfor.

Kommisjonen konkluderte med at den danske ordningen er i samsvar med EUs statsstøtteregler, da den vil bidra til å dempe de negative konsekvensene av Covid-19 uten unødig fordreining av konkurransen i EUs indre marked.

I sammenheng med godkjenningen uttalte EU-kommisjonen også at midler bevilget til helsetjenester eller andre offentlige tjenester for å takle Covid-19-situasjonen faller utenfor rammen for statsstøttekontroll. Det samme gjelder all offentlig økonomisk støtte som gis direkte til innbyggerne. Statsstøttereglene gjelder bare for foretak.

Offentlige støttetiltak som er tilgjengelig for alle selskaper, som for eksempel forlengelse av betalingsfrister for selskapsskatt, faller ikke under statsstøttereglene, da de ikke gir en selektiv fordel for bestemte selskaper overfor andre i sammenlignbare situasjoner. Disse tiltakene kan iverksettes av medlemslandene uten behov for godkjenning. Et eksempel i norsk kontekst som ikke krever ESAs godkjenning, er den utsettelse som allerede er gitt for betaling av forskuddsskatt fra 15. mars til 1. mai.

Statsstøttereglene gjør det mulig for EØS-landene å hjelpe selskaper med å takle likviditetsmangel og som av den grunn trenger akutt støtte. Medlemslandene kan for eksempel iverksette dedikerte støtteordninger for små og mellomstore bedrifter, herunder for å dekke likviditetsbehov i en periode på inntil 18 måneder. Noen EU-land har allerede denne typen ordninger på plass. For eksempel godkjente kommisjonen i februar 2019 en støtteordning på € 400 millioner i Irland for å dekke akutte likviditets- og rednings- og omstillingsbehov for SMB som et Brexit-beredskapstiltak.

I tilfelle særlig alvorlige økonomiske situasjoner, som den som nå flere land står overfor, vil altså statsstøttereglene ikke være til hinder for å iverksette støttetiltak for å avhjelpe de alvorlige økonomiske konsekvensene som følger av Covid-19 utbruddet.

Simonsen Vogt Wiig følger utviklingen av coronaviruset tett, og har satt ned tverrfaglige håndteringsteam som kan bistå i ulike typer spørsmål ved våre kontorer i Oslo og Bergen. Denne siden vil bli løpende oppdatert med nye artikler og webinar i takt med utviklingen.